Tenketanken Nordic Safe Cities har kartlagt mer enn ti millioner kommentarer på norske profiler på Facebook. Nå kommer de med en klar beskjed.
Hvordan påvirker hatkommentarer ytringsklimaet i Norge?
Og hvor stort problem er det egentlig?
Om vi skal tro Jeppe Albers er det et «enormt problem».
Han er administrerende direktør i Nordic Safe Cities – en tenketank som omtaler seg selv som en «nordisk allianse» mot polarisering, hat og ekstremisme.
Albers mener hatprat på nett utfordrer selve demokratiet.
– Det skaper utrygghet for grupper som utsettes for det, og det er ødeleggende for demokratiet vårt.
– Vårt digitale og fysiske liv har lenge vært smeltet sammen. Utrygghet, krenkelser og konflikter som skjer digitalt har stor betydning for menneskers generelle følelse av trygghet og velvære, sier han.
Men kan man få bukt på hetserne?
Haterne har kommet for å bli
Nei, sier Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.
– Jeg tror netthets er noe som har kommet for å bli.
Tybring-Gjedde har selv merket til hets på sin private Facebook-side, sier han.
Noen av dem kommer med kritikk av FrPs politikk, ifølge stortingsrepresentanten. Ofte fremstår det som et uttrykk for frustrasjon, fortsetter han, før han konkluderer:
– Felles for de lite konstruktive kommentarene er at de ikke gir noe jeg kan ta med inn i politikken.
– Men jeg bryr meg ikke. Noen trenger utløp, og da får de ha ta det ut der – i kommentarfeltet.
Ikke tror han på at netthets er ødeleggende for demokratiet heller, slik Nordic Safe Cities peker på.
– Jeg syns heller det overordna fokuset bør være at dette er noe vi må akseptere. Hverdagen har blitt sånn, den er brutal. Det er alltid individer eller grupper som vil føle seg stigmatisert i debatter, og som ønsker seg en særegen beskyttelse, sier han til TV 2:
– Det tror jeg ikke er veien å gå.
Disse får mest hets
Rapporten slår fast at det er muslimer som får flest hatmeldinger. Nesten en av tre hatmeldinger som sendes, er rettet mot muslimer.
Det får imam og leder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, til å reagere. Han har også selv opplevd å få hatmeldinger.
Ifølge Kobilicia kom den som har preget han mest i 2015. Til TV 2 forteller han at det stod «Dere er alle medskyldige i mord. Dagen vil komme da dere skal stå til ansvar for deres handlinger. Islam er ikke forenelig med vestlige verdier. Vi vet hvem dere er og hvor dere bor».
– Den siste setningen er spesielt skremmende, sier han.
Fordi han er leder i paraplyorganisasjonen utaler han seg ofte om saker som angår muslimer. Han opplever at det er spesielt ett sosialt medium hvor han mottar hatmeldinger.
– Det skjer at det kommer mye rart i kommentarfeltet i tillegg til at enkelte sender meldinger til meg på Messenger. De finner med på Facebook, sier Kobilica.
Selv om tallene på hvor mange muslimer mottar netthets er nedslående, mener Kobilica at det er fint at det er dokumentert.
– Vi vet jo hvordan det er å være muslim med synlig identitet. Det burde ikke være slik.
– Vi har en nasjonal handlingsplan mot muslimfiendlige holdninger. Den må ikke glemmes i skuffen, legger han til.
«Bomhore». «Hitlerjugend». «Hjernevaska».
Dette er blant hatmeldingene Maria Honerød mottok som ungdomspolitiker og leder av
Skien AUF, etter å ha ønsket bompenger velkommen i Skien tilbake i 2013.
Hun ble karikert som «ung, dum og blond», av meningsmotstanderne.
Meldingene tikket inn både i kommentarfelt og i private meldinger på Facebook.
– Opplevde du hetsen som en reell trussel mot eget liv og helse?
– Jeg opplevde det som reelt under en demonstrasjon mot bompenger på handelstorget i Skien.
I 2013 stemte Maria for bompenger i Grenland. Samme år samlet tusenvis av motdemonstranter seg på torget i Skien.
Maria var av eget parti, pekt ut til å være en forsonende stemme i møte med demonstrantene. På torget skulle hun forklare hvorfor det lokale arbeiderpartilaget stemte for bompenger.
Så måtte de andre lokalpolitikerne stille seg i ring rundt den da unge bystyrerepresentanten. Rundt stod voksne menn og kvinner ropte og skrek mot henne.
I 2015 var det nok. Ubehaget med alle hatmeldingene gjorde at den unge politikeren valgte å ikke stille til gjenvalg.
– Vil du tilbake til kommune- fylkespolitikken?
– Absolutt ikke! Ikke under noen som helst omstendighet. Jeg er ikke medlem av Ap lenger, og kommer aldri til å bli det igjens, svarer Maria kontant.
Hva setter fyr på debatten?
Bak Nordic Safe Cities’ analyse ligger en unik algoritme som nå skal introduseres i Norden.
Algoritmen, som er utviklet av Analyse & Tal, skal gjøre det mulig å kartlegge språklige angrep i den offentlige debatten på Facebook på norsk.
– Mengden av kommentarer, samt algoritmens presisjon i å oppdage hatefulle ytringer gjør analysen unik, hevder NSC-direktør Albers.
– Vi vet nå nøyaktig hvor hatet oppstår, og hvem det er rettet mot.
Angrepsalgoritmens hovedfunn:
- Av 10,5 millioner kommentarer var 177 077 (1,7 prosent) språklige angrep, hvorav nesten 41 000 var hatprat.
- Muslimer er mest utsatt, og opplever nesten én tredjedel av det totale antallet hatmeldinger.
- Kvinner mottar den nest største andelen av angrep og hat på nettet med nesten 17 prosent av det totale antallet.
Ifølge algoritmen er det temaer som Islam, kriminalomsorg, kriminalitet, integrering og rettspraksis, som hyppigest setter fyr på det digitale ordskiftet.
Til nå har algoritmen kartlagt mer enn 10 millioner kommentarer på norske Facebook-sider til politikere, medier, offentlige personer og på ulike debattsider.
Disse politikerne er mest utsatt:
Algoritmen registrerer også at politikernes Facebook-sider har den største andelen av språklige angrep, påpeker Nordic Safe Cities:
- 1,7 prosent av alle de 2,2 millioner kommentarer, som er analysert på politikeres Facebook-sider, kan kategoriseres som hatprat.
- Representanter fra Fremskrittspartiet dominerer listen av politikere med flest språklige angrep i sine kommentarfelt. Etter FrP finner man politikere fra Miljøpartiet De Grønne, Liberalistene, Norgesdemokratene og Høyre.
- Hege Storhaug er den offentlige personen som har den største andelen av språklige angrep i kommentarfeltet på sin Facebook-side.
Konsekvenser
Ytringskulturen på Facebook har to svært negative konsekvenser, ifølge NSC-sjef Jeppe Albers.
– Demokratiet vårt blir fattigere og mindre representativt når grupper trekker seg fra den offentlige samtalen som følge av hat, sier Albers:
– Hatpraten risikerer å skape en ekkokammer-effekt, der folk tror mer og mer på de negative og hatefulle fortellingene, som i ytterste konsekvens kan føre til ekstremistiske handlinger og voldelige angrep
Dette er i tråd med Politiets Sikkerhetstjenestes trusselvurdering de siste årene. Tjenesten har pekt på at det er størst risiko å bli utsatt for ekstreme og radikaliserende budskap på digitale arenaer.
(tv2.no)